Utdanning:

Cand.med. (ca. 6 år på universitetet)

Turnustjeneste (1,5 år)

Spesialutdanning i anestesiologi (5 år)

(Allerede under spesialistutdanningen kan man under gitte forutsetninger fungere selvstendig også i akutte sammenhenger utenfor sykehus).

Luftambulansebasene har tradisjonelt stilt krav om at minimum 2 år av spesialistutdanningen er fullført før man i det hele tatt kommer i betraktning. De senere år krever stadig flere miljøer at man i praksis er spesialistkompetent.

I Norge er Anestesiologi en medisinsk spesialitet på linje med Psykiatri og Allmenmedisin. Fagfeltet omfatter her til lands tradisjonelt fire bestanddeler - Anestesi, Intensivmedisin, Akuttmedisin og Smertebehandling. I mange andre land vil andre utdanningsopplegg og annen spesialitetsinndeling innebære at alle disse fagområdene ikke dekkes samlet i en felles spesialitet. Betegnelsen Akuttmedisin i denne sammenhengen dreier seg om håndtering av de alvorlige, ofte tidskritiske tilstandene, noe som i engelskspråklig litteratur foreløpig best dekkes av begrepet “critical care”. Spesialiteten “Emergency medicine” som noen mener bør innføres også i Norge, befatter seg selvsagt i noen grad med slike problemstillinger, men domineres av tilstander som i Norge utenfor sykehusene hovedsakelig håndteres av legevaktsleger. Den nye subspesialiteten “Prehospital emergency medicine” som nylig er godkjent i England er derimot både kvalitetsmessig og i omfang et langt skritt fremover, og innføring av en slik formalisert tilleggsutdanning ville nok være et solid bidrag til å kvalitetssikre denne type aktivitet også i Norge.

Norske anestesiologer fyller ulike roller i den prehospitale akuttmedisinen, både som aktive deltakere i ulike former for utrykningstjeneste inkludert luftambulansetjenesten (fast på helikopter og ved behov på noen av ambulanseflyene), men også innenfor forskning, undervisning og systemarbeid. Selv i de travle akuttmedisinmiljøene i de tettest befolkede områdene i Norge, er aktiviteten for lav til å opprettholde den faglige spisskompetansen gjennom prehospitalt arbeid alene. Regelmessig vedlikehold av kunnskap og ferdigheter inne på sykehus er derfor en forutsetning for at anestesiologene skal mestre den rollen de forventes å kunne fylle i akutte situasjoner.