Landets Akuttmedisinske Kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler) varierer betydelig i størrelse. De minste sentralene er bemannet med to operatører på døgnbasis mens AMK Oslo-Akershus dekker en befolkning på drøyt 1,1 million og har en vesentlig høyere bemanning enn dette (antall operatører varierer gjennom døgnet).

De medisinske operatørene har mottak av nødmeldinger på 113 som sin primæroppgave.

Denne oppgaven alene kan være nok til å presse både faglig innsikt, empati, tålmodighet og kommunikasjonsevner til det ytterste. Når man da i tillegg har flere andre oppgaver som stiller ulike krav til operatørene, mye skal utføres i høyt tempo mens man samtidig dokumenterer alt av betydning, er det klart at denne jobben ikke passer for alle.

Ressurskoordinatorene har disponering og oppfølging av de tilgjengelige utrykningsressursene som sin hovedoppgave. Disse operatørene ivaretar både ambulansepersonellets sikkerhet og luftambulansetjenestens behov for at noen vet hvor de er og raskt savner dem hvis noe skulle inntreffe. Ressurskoordinatoren skal håndtere den krevende balansen mellom effektiv avvikling av ventende oppdrag og samtidig bevare tilstrekkelige reserver til å kunne løse akutte behov uten tidstap av betydning. Dette fordrer oversikt, kreativitet og evnen til å drive kontinuerlig omprioritering uten å la seg stresse.

Begge disse rollene forutsetter også at man skal kunne utføre de andres primæroppgaver når pågangen topper seg eller andre forhold gjør at en eller flere av AMK-sentralens funksjoner settes under press. Det er heller ikke til å legge skjul på at begge rollene fordrer utøvelse av solide doser “operativt diplomati” overfor alt fra sultne ambulansearbeidere til utålmodige og frustrerte rekvirenter som ønsker akkurat sin pasient prioritert i køen. Tilfredsstillelsen (for dem som får muligheten) ved virkelig å mestre en av disse krevende rollene i den akuttmedisinske kjeden kan være betydelig. Den potensielle fallhøyden er tilsvarende...